Ute av dvalen..

Hei p dere!

Jammen har tiden gtt fort siden forrige innlegg. Faktisk ett halvt r!!
Det var ikke meningen ha s lang pause, men det sitte samle tankene og f det
ned p et tastatur er til tider en utfordring.
Etter dpen i november gikk kroppen rett og slett i dvale. Igjen. Og hodet fulgte etter. Og da har jeg
nok med holde hodet over vann, som det heter. Som sikkert mange av dere har forsttt er jeg
mye syk. Spesielt hst-vinter-vr. Jeg blir verre nr det er mrkt og kaldt.
Har ikke delt grunnen her p bloggen fr, men n fler jeg at det er greit.
Har lenge kjempet imot og trosset tegnene kroppen har gitt meg. S snart jeg fikk en god dag,
prvde jeg trene, jogge og gjre litt ekstra. For eksempel det ta igjen klesvask og husvask og alt det
som et hjem trenger av omorganisering og stell. Det er ikke det at huset str p hodet og ingen hjelper meg, 
men det er ting som g igjennom klesskapene til barna og sortere ut klr som har blitt for sm eller liknende som
jeg bare M ta selv. Jeg er et ordensmenneske og liker ha ting i system. Hpls perfeksjonist!! hihi 
Men fr jeg ble ferdig med ett gjreml sa kroppen stopp og jeg sov i s lenge som ei uke p det verste. Hodet fulgte
etter og jeg klarte ikke fre en samtale eller samle tankene. Etter hvert har jeg ogs mistet mye av hukommelsen min.
Alt fra fr barneskolen er borte. Borte er ogs barndomsvenner, minner fra ferier, og mye fra da barna mine var sm. Til og med slekt kan komme bort hilse p meg, og jeg str der helt blank og m gjette meg frem. Ikke lett skylde p drlig hukommelse uten f et kaldt blikk tilbake...
Det er vondt hre barna snakke lattermildt om et barndomsminne de syntes var s kjekt, for s oppdage at jeg ikke
aner hva de snakker om. De blir s lei seg. Vi har snakket mye om dette, s de prver skjule det. Men jeg ser
det p dem.
For akkurat ni r siden fikk jeg min frste lungebetennelse. Og den varte i hele 18 mneder. Ja, dere leste riktig.
Ett og et halvt r. Tok den ene antibiotikakuren etter den andre, men ingen fungerte. Etter mye mas og banking i
bordet hos lege fikk jeg endelig hjelp av en lungespesialist som ga meg "hestekur". Husket ikke akkurat navnene.
Men jeg skiftet mellom to sterke kurer som jeg kalte for hestekur. I tre-fire r etter dette hadde jeg lungebetennelse
fire til fem ganger pr r. Og hver gang varte de i minst 9 uker. Det var ikke mange ukene jeg var frisk i disse rene.
Dette tok knekken p kroppen min og jeg ble helt sltt ut. Etter mye utredning fikk jeg bekreftet diagnosen ME.
Jeg fikk blandede flelser angende diagnosen. Jo, det var flott endelig vite hva som var galt med meg. Men
veldig trist vite at det ikke fantes medisin som kurerte dette.
Jeg brukte flere r p lre meg  akseptere det nye livet mitt. Det var jo ikke dette som var min plan.
Jeg hadde jo fire barn oppdra, et ekteskap vedlikeholde og et hjem bygge.
Det er ingen hemmelighet at jeg slet veldig med godta dette.
En ting jeg m fortelle er hvor gode mannen min og barna mine er. Roy jobber mye. Han har en vanlig dag-jobb,
og driver et firma i tillegg. Men nr jeg er p mitt verste, tilrettelegger han firmaet for avlaste meg.
Barna vre begynner bli store n og vet hva som m til for f et velfungerende hjem. Husarbeidet og matlagingen
fordeles mellom oss alle her. Det er ingen tvang, men nr de ser hvor greit det er hjelpe til, blir det ikke s mye
p hver enkelt. Fr faktisk hre fra de eldste at de imponerer stort nr de er p besk hos venner. For der disker
de opp med gode middager, snackmltider og varme frokoster til alle sammen. Da scorer de stort hos vennene og deres foreldre. Og s kommer de hjem og sier takk for at jeg lar dem prve lage det de vil p kjkkenet.
Da fler jeg at jeg gjr da NOE riktig! *smil
Hver vr vkner jeg litt til igjen og fr energien min litt tilbake. Kun 10 % av det jeg hadde for 10 r siden. Men nok til
delta mer med familien, komme meg litt ut og holde p litt i hagen. Jeg m ta det helt med ro uansett hva jeg gjr.
For ler jeg for mye, stresser, lper eller danser, s fr jeg drlige dager etterp. Og det vil jeg helst unng.
Det har ikke noe si om det det er noe jeg elsker gjre eller noe som er kjedelig. Jeg blir like sliten uansett.
S det gjelder lytte til kroppen. Ta masse pauser. Trenger ikke sove alltid. Men hvile.
Jeg har de to seneste rene reagert mer p lyder og lys. Jeg kan bli sengeliggende av en stressende sang p
radioen, skarpt lys fra tv`n eller bakgrunnssty i f.eks butikken. S jeg m holde meg mye hjemme. Har mttet
takke nei til mange invitasjoner til fest og sammenkomster. Har bde filterbriller og headset med aktiv stydemping.
Men jeg fr meg ikke til sitte der med dette p. Blir s usosialt at jeg kan like godt vre hjemme.
Og hjemme har jeg det veldig bra. Her vet alle hvordan jeg har det og tar hensyn uten forklaring.
Jeg har verdens beste mann og barn <3

Litt oppdatering p barna mine: Min eldste er 17r og skal starte p sitt andre r p videregende. Han nsker
bli snekker og gjr det veldig bra. Nestemann fyller snart 15r og skal starte i 10 klasse p ungdomskolen. Han
er allerede en fantastisk mekaniker og bygger/fikser det meste. Yngstesnnen blir 13 om to uker og skal endelig
over p ungdomskolen. Han gleder seg masse til det. Han hjelper faren mye med firmaet n i ferien og har planer om
ta over nr han er stor nok. S har vi jenta i huset som fyller hele 10r i hst. Hun skal starte i 5. klasse og kommer
aldri til g p samme skole som brdrene sine igjen. Noe hun gleder seg til, tror jeg. Hun er opptatt med venninner
n i ferien og farter mye p overnattinger.

Planene fremover er ta en liten ferie og skape flere minner sammen.
Og med tanke p forskningen p medisin mot ME, ser det lyst ut. I lpet av hsten fr vi svaret p en
stor test som vil bety mye for veldig mange.
Takk for at dere tok dere tid til lese dette innlegget. Det fles greit endelig dele dette med dere.
Jeg har det bra og ser lyst p fremtiden :-)

nsker dere alle en fortsatt god sommer!
-Ann Karin-
 

2 kommentarer

Torill

19.07.2017 kl.19:26

Hei, jeg har aldri frt kommentert p bloggen din, men n flge jeg for gjre det. Takk for at du delte din historie. Det var sterk lesning hre hvor syk du er og hvor tff hverdagen din er med ME. Min beste veninne har ogs ME, og jeg kjenner igjen mye av det du beskriver. Hun har ogs fire barn, og har vrt syk i nesten hele barnas oppvekst.

Jeg beundrer deg for stpviljen din og dine lyse fremtidstanker. Jeg tror det er viktig hpe og drmme, og at vi strekker oss etter noe lyst og bedre der fremme.

Jeg nsker deg alt godt, og hper inderlig at det snart kommer medisiner som kan hjelpe deg og alle de andre som har denne fryktelig tffe sykdommen.

Jeg leser bloggen til din svigerinne, og forstr du har mye god familie og dype vennskap som nok hjelper deg. Og en veldig snill og god mann og barn, det har lyst gjennom p bloggen din hele tiden, med eller uten diagnose :).Og s virker du som en utrolig kjrlig og snill mamma og venn, og en det nok er veldig lett vre glad i.

nsker deg en veldig fin sommer.

Hilsen Torill

frufladseth

19.07.2017 kl.19:44

Torill: Hei, Torill. S fin kommentar. Jeg m rlig si at jeg ble rrt. Du gir meg mer pgangsmot:-) Takk! Klem

Skriv en ny kommentar

frufladseth

frufladseth

41, Avery

Hei, jeg er Ann Karin og har lyst til dele min hverdag som kone og 4barnsmor med dere! Har i august 2017 vrt gift i 16 r med min kjre Roy Vidar og vi har 4 herlige barn sammen. Martin Andreas, Erling Andr, Sebastian og Karoline <3 Vi lever livet s godt vi kan og koser oss sammen:-) Kontakt meg gjerne p ann.karin.fladseth@hotmail.com Du er velkommen til flge meg p Instragram som "annkarinfladseth"

Kategorier

Arkiv

hits